|
|
|
Lotus fødsel
Under mine reiser i Australia i 2007, oppsøkte jeg bla. et åndelig senter ved navn Centre for human transformation, drevet av et meget engasjert ektepar. Han (Deva Daricha) er shaman (tidligere filosofi professor) og hun (Shivam Rachana) er åndelig jordmor (tidligere sykepleier og jordmor). Det var på dette senteret at jeg kom til å lære om lotus fødsel for første gang. Og umiddelbart virket det hele som den naturligste tingen å lære om. Shivam Rashana har gitt ut boka "Lotus Birth", som er en samling av mange artikler skrevet av leger, psykologer, jordmødre, og foreldre som har hatt erfaring med denne måten å føde et barn på i snart over 12 år i Australia. I USA kom det første lotusbarnet i 1974! Du kan selv bestille boka ved å klikke på bokas forsidebilde.
På denne siden utgir jeg et lite uttrag, flettet sammen fra de mange artiklene i boka (og oversatt til norsk), sammen med mine egne forståelser fra psykologi og åndsvitenskap. Tegnet "->" betyr "Dette kan føre til". God lesing. Azadeh Badiee 04. november 2009.
Introduksjon
Lotus fødsel er oppkalt etter Clair Lotus Day fra California, USA. Etter å ha observert sjimpanser beholde morkaken koblet til sitt avkom etter fødsel, ble hun så inspirert at hun begynte å sette spørsmålstegn ved rutinemessig klipping av navlestrengen. Hennes intense søk (mens hun gikk gravid) ledet henne til slutt til en gynekolog som var sympatisk overfor hennes ønske om å la være med å klippe navlestrengen når barnet kom. I 1974 fødte hun sønnen Trimurti på sykehuset og kunne ta han med hjem med hans navlestreng uklippet (og koblet til hans morkake). Senere ble hennes opplevelser og erfaringer delt med jordmødrene Jeannine Parvati Baker i USA, og Shivam Rachana i Australia. Begge disse to jordmødre hadde tidligere også vært pådrivere av "gentle birth", og ble nå de viktigste pådrivere av lotus fødsel i hvert sitt land.
"Lotus fødsel er praksisen med å la være å klippe navlestrengen, så babyen kan fortsatt være koblet til morkaken etter fødsel, inntil strengen naturlig separeres fra navlen, akkurat på samme måte som en klippet streng gjør, ca. 3-7 dager etter fødselen. Denne forlengede kontakten kan bli sett på som en overgangsperiode som tillater barnet sakte og forsiktig gi slipp på tilknytningen til morens kropp". Dr Sara Buckley, Pregnancy magazine, vår 1998. Hun er kvinnelege og har lotusfødt 3 av hennes 4 barn. Hun har også gitt ut boken "Gentle Birth, Gentle Mothering". For hennes hjemmeside se: http://www.sarahbuckley.com/.
Lotus fødsel er et naturlig ledd i den videreutvikling og utfoldelse av menneskeorganismen. Den er også et natulig ledd i den kontinuerlige oppvåkningen av bevisstheten som uttrykker seg via føselsprosessen.
Prosedyren
Merk at:
Videre er det viktig at:
Disse to punktene er viktige i forhold til at morkaken ikke blir holdt tilbake og kan utleveres naturlig.
Biologisk bakgrunn
Morkaken, navlestrengen og fosteret er Ett! Babyen og morkaken lages av de samme cellene, fra det befruktede egget. Etter at spermen og egget har gått sammen, tar det 6-7 dager før den slår rot i livmoren. Dette kalles implantering, som er en toveis hendelse, en aktiv dialog mellom livmor og det nye livet, både kjemisk og psykisk. Dvs. igjen at morens livmor aksepterer det nye livet og det nye livet forplikter seg til å gå videre til det neste stadiet, for å bli morkake, navlestreng og et foster (forplikte seg til å inkarnere). Implantering representerer et nøkkelpunkt for mor-barn-forholdet.
Morkaken tilhører barnet og blir moden først! Morkakens utvikling etter implantering, akselererer i forhold til den utviklingen som skjer i resten av bayen, slik at morkaken er helt moden etter drøye 3 måneder. Den er en vesentlig del av babyen. Vi skiller jo ikke mellom babyen og dens hjerte eller lever (som også utvikles forholdsvis raskt). Så hvorfor skiller vi mellom morkaken og babyen?
Morkaken er ikke en passiv sil! Det nye livet er nå TOTALT avhengig av sin morkake og dens funksjon. Det foregår en masse produksjon av hormoner og stoffer i morkaken lokalt, og den selektivt overfører stoffer fra mor til baby og den andre veien. Den utfyller fuknsjonene til lunger, lever, urinblæren og tarmene for babyen. Den er ikke en passiv sil! Samtidig holder den blodet fra mor og barn separat. Den er et høyt intelligent organ.
Kontakten mellom barnet og nå dens nye kilde til liv og utvikling går via navlestrengen.
Medisinsk innblanding under fødsel
Lotus fødsel er et av mange ledd i forsøkene den våknende bevisstheten gjør for å bringe tilbake balansen mellom de feminine og maskuline kreftene her på jorda. I tidene etter de to verdenskrigene har vi vært vitne til en stadig maskulinisering av samfunnet vårt. Det moderne materialistisk-vitenskapelige sinnet har isolert seg selv fra ånden og naturen. Kvinnen er blitt gjort passiv og hjelpetrengende (og avhengig av teknologi og medisiner) under noen av hennes mest viktige og naturlige øyeblikk i livet!
I flere artikker belyser kvinnelegen Sara Buckly og andre av hennes medforfattere i boka, uheldige trekk ved dagens medisinske inngrep og innblanding under fødselen. Disse rutinene er selvsagt godt ment fra legenes side og har hatt sine årsak i forsøk på å minimalisere diverse komplikasjoner hos enkelte kvinner. Men ofte blir disse reglene unødvendig gjort gjeldende for alle kvinner. I tillegg vises det (dessverre) til mangelfull og/eller for lite forskning på, og uheldige bivirkninger og kjedereaksjoner ved flere av disse godt etablerte rutinene.
Buckly starter med å trekke frem noe så banalt som dette med passivitet. Andelen av kvinner som ankommer sykehuset mange timer før fødsel har økt betraktelig i moderne tid. Dette kan for mange kvinner bety at de blir liggende passive. Passivitet -> effektiviteten til sammentrenkningene blir dårligere -> trenger medisin for å oppmuntre sammentrekninger. Passivitet øker også smertefornemmelsen -> mer behov for smertestillende.
I tillegg kommer man på sykehuset inn under diverse rutiner gjeldende for akkurat dette sykehuset. Buckly trekker også fort frem pandemiene stress og effektivitet, som ikke bare sykehusene, men hele vårt moderne samfunn lider under. Hun mener at mange innblandinger er direkte resultat av at vi ikke tillater oss tid. Dette inntrykket av at "vi har ikke tid", gir vi så videre til neste generasjon nettopp med den måten vi tar dem imot (se under morkake-psykologi).
Det er ikke uvanlig at det "forventes" av den fødende å ha en viss progresjon time etter time, og hvis ikke den ønskede progresjonen er der, så settes det inn tiltak for å stimulere fødselen. Senere settes det inn tiltak for å korte ned selve fødselsprosessen. Det skal ryddes plass til neste kvinne. (Jeg tenker på stakkars kvinnen som også skal yte etter klokke på fødestuen, som om hun kan kontrollere kjedeåpningen sin? Er det noe som kan være til hjelp, må det være det omvendte av stress og "krav"! Omvendt ble min mor skremt og kjeftet på av sykepleieren mange ganger så hun skulle holde tilbake med å føde, fordi vakhavende lege var blitt flere timer forsinket.)
Noen steder er det rutine å gi alle som skal ha sin førstefødte epidural (bedøvende middel) som gjør at mor ikke kan presse ut sin baby, og dermed må det brukes tang! Andre steder blir denne praksis brukt kun av den ene årsak at nyutdannede leger skal ha trening i bruk av tang, formidler Buckly.
Videre nevnes elektronisk monitorering av babyens hjertet via elektroder på babyens hode. Dette er også vanlig rutine i Norge. For å gjøre det, må det slås hull på vannposen, i noen tilfeller, mange timer før selve fødselen. Dette kan også være med på å stimulere en tidligere fødsel enn den naturen selv hadde planlagt.
Den verste av innblandingene, som er fortsatt i vanlig praksis i dag på de fleste sykehus (også i Norge) er etter Buckyls syn, aktiv hådtering av 3. fase. 3. fase er den tiden mellom babyens fødsel og utlevering av morkaken. Opprinnelig ble denne praksis laget for å hindre ekstreme blødninger hos enkelte kvinner. Dette ble rakst omgjort til et forebyggende tiltak som alle kvinner skulle få. Selv om noen steder idag, står prosedyren under "tiltak ved behov", så blir den i praksis allikvel utført ved de aller fleste fødsler.
Aktiv håndtering av 3. fasen går bla. ut på at: - Rett etter at babyen er ute, så settes det inn en injeksjon i kvinnens lår (oxytocin-agent) for å sette igang kraftfulle sammentrekninger i livmoren. Det at livmoren trekker seg sammen hjelper med å stoppe de kraftige blødningene, samtidig som morkaken kan få hjelp til å støtes ut hurtigere. - Man trekker i navlestrengen for å dra ut morkaken. Det heter "lette drag".
Denne aktive håndteringen medfører bla.: -> man må skynde seg med å klippe navlestrengen, ellers blir det for økt blodtrykk for babyen pga. de kraftige sammentrekningene. Uansett er det fortsatt en utbredt praksis å klippe navlestrengen ganske raskt etter at babyen har kommet ut, i mange tilfeller mens strengen er fortsatt full pulserende! I dag er det innført bla. blodtakingsrutiner på mange norske sykehus, som gjør at navlestrenegen skal klippes før babyen har tatt sitt første pustedrag/før den skriker. -> det økte trykket kan faktisk også være medvirkende til blødninger inni livmoren hos noen kvinner. Så mens sammentrekningene hjelper noen, så kan dem forårsaker problemer hos andre (som hadde klart seg fint uten)! -> man må skynde seg med å få ut morkaken for at den ikke skal fanges inne pga. at livmoren trekker seg sammen (ellers kan det bli nødvendig å operere morkaken ut). Derfor blir det nødvendig med "lette drag", som jeg har hørt er slettes ikke lette!
Videre nevner kvinnelegen: Hvis strengen er rundt nakken (25% av tilfeller), klippes strengen mens babyens kropp er fortsatt inni magen (og strengen er selvsagt full pulserende).
Mens kroppen fortsatt er i magen, brukes det å suge inn i babyens nese og munn for rensing (som kan medføre astma, se lenger ned).
Etter en tangfødsel føler enhver kvinne at hun har egentlig ikke gjort jobben selv og at hun har vært helt avhengig av hjelp fra legen og tangen -> sosialisering til å bli en passiv pasient, overlatt til legens og medisinens nåde. Dette har dessverre vært med på å oppfostre en klasse kvinner som er villige til å la, ikke bare fødselen, men også andre naturlige faser i sitt live, bli kontrollert av medisiner og teknologien.
Videre nevnes det uheldige effekter av: Tilstedeværelse av mange fremmede på rommet, for sterkt lys og høye lyder, tør aircondition luft (i varmestrøk), separasjon av baby fra mor, innpakking i klær, plassering i et rom full av andre babyer, og i tidligere tider utsulting av baby, fordi morens første melk var ansett å være unyttig!
Buckly nevner også at sykehuset ble opprinnelig laget for de syke og døende, men det er dessverre også blitt det stedet hvor kvinner går for å føde!
-> Sterke reaksjoner på 60-tallet med bla. bøker som "birth without violence" (se uttrag av bokas litteraturliste nederst på siden).
"Mange stammekulturer har en sterk følelse av å være en del av en kontinuitet. Vår isolerte "jeg"-kultur frarøver oss denne følelsen. Men hvis vi reflekterer over hvordan de fleste av oss var født - medisinert, isolert fra vår mor, og frarøvet våres naturligste behov som å få bryst, hud til hud kontakt, å bli holdt - så begynner vi kanskje endelig å få en forståelse for mange av de problemene vi møter på i våre mellommenneskelige forhold i dag." (S. 14), Shivam Rachana, spirituell jordmor og leder av den internasjonale åndelige jordmorskolen: http://www.womenofspirit.asn.au/
Heldigvis, er vi idag blitt mer og mer bevisste på både de fysiske og de psykiske langtidseffektene av selve fødselshendelsen på individet. Nå er det mer godtatt at kvinnen inntar en mer aktiv rolle og de rundt henne skal hjelpe henne med det hun trenger. Mens det fortsatt eksisterer (i varierende grad) medisinsk kontroll og innblanding på de aller fleste sykehus, så velger idag flere og flere kvinner å føde sine barn naturlig hjemme, med minst mulig innblanding, med kjærlig hjelp og støtte av de nærmeste og en erfaren jordmor og doula. For linker om hjemmefødsel- og doulaforeninger i Norge se under Lenker.
Den kvinnelige energien holder på å våkne på vår kjære jord! Hun som uttrykker seg gjennom kvinneformen tar nå tilbake hennes egen prosess!
Sammenhengen mellom kroppen og psyken
Linken mellom innholdet i vår underbevissthet (lavere ubevissthet) og reaksjonsmønstre (følelses- eller adferdsmessig) i våre liv er basalkunnskap i psykologien idag. Det vi ikke har vært i stand til å prosessere i vår dagsbevissthet, dvs. ikke har vært i stand til å forstå eller godta (innvendig sensur), eller det vi ikke fikk lov til å prosessere av omgivelsene (utvendig sensur), sender vi til underbevisstheten for senere behandling. De forsvinner ikke, de fortsetter å leve i oss, men nå under dagsbevissthetens terskel. Mer om de ulike delene i et menneskes totale bevissthet ("bevissthetsegget"), kan du lese i psykosyntesen (for figur klikk her). Derfra fortsetter disse å sende signaler om deres eksistens og behov for å bli sett og forstått, ofte i et "symbolsk" språk, ikke bare gjennom følelses- og reaksjonsmønstrene våre om dagen og drømmer om natten, men også via kroppslig uttrykk som positur, smerter, sykdom, osv. Denne påvirkning skjer inntil vi blir klare til å møte dem, prosessere innholdet og dermed sette dem og oss selv fri. Mye fin lesing om dette emnet kan du finne i psykosyntesens 10 psykologiske lover.
Kroppen og psyken (tanker og følelser) er to sider av samme mynt! Du kan ikke gjøre noe med den ene uten å påvirke den andre! Ånden (kjærligheten) er hevet over både kropp og psyke.
Minnene fra vår fødsel lever fortsatt i oss. Enkelt forklart kan man si at babyer har en bevissthet som består nesten bare av høyrehjernehalvdel-type-bevisshet. Det er som om de ikke klarer å skille mellom seg selv (jeg-et) og omgivelsene. Dette er fordi at jeg-et tar tid å utvikle seg. De er full klar over det som skjer, registrerer og sanser alt som foregår rundt dem, men det er bare det at de ennå SELV ikke er klar over denne registreringen i noe særlig grad (det finnes ikke et tydelig "jeg" ennå). Altså kan man si at deres totale bevissthet, består av en større andel unbevissthet sammenlignet med de voksnes.
Idag vet vi en hel masse om både interne og eksterne faktorer (både fysiske og psykiske) før, under og etter fødsel, som fører til primær-inntrykk (noen ganger med livslang virkning), som danner grunnlaget for videreutviklingen i oss. Feks. snakker legene om effekten av diverse mat, røyk, alkohol, medisiner, osv., mens psykologene snakker om morens psykiske tilstand under svangerskapet, forholdene under fødsel, og de meget viktige første leveårene.
I det følgende nevner jeg først en del fysiske faktorer under tidlig klipping av navlestrengen som kan virke meget uheldige for den fysiske helsen til den lille babyen. Det viktigste er allikevel de psykiske primær-inntrykk som følge av fødselsopplevelsen, basert på den hittil praktiserte måten å komme til verden på. Disse tas opp under de psykologiske betraktningene lenger ned på siden, se spesielt under morkake-psykologi.
Fysiske faktorer
I boka forklares biologisk sett hvorfor det bygges en reservoir av blod i morkaken rett før fødsel. Dette blodet blir gradvis overført i samspill med de første inn og utåndinger hos babyen. Dette er verdifult blod rikt på jern, oksygen og stamceller. Hvis pulseringen ikke er over før strengen klippes (tidlig klipping), kan det mistes mellom 50-160 ml blod - tilsvarende 1-2 l blod for en voksen kropp. Løfting av baby over livmor kan forverre situasjonen (gravitasjon gjør at blod renner tilbake til morkaken). Blodtapet kan føre til: -> anemi og vekttap - den lille kroppen settes under stor stress for å produsere blod som den har mistet. -> nedsatt immunforsvar - spesielt grunnet tap av verdifulle stamceller som igjen kan føre til leukemi.
Dette blodet er også oksygerikt som i den tidlige pustefasen er til stor støtte for babyen. Når det mangler, kan det oppleves meget traumatisk. Babyen må begynne å puste med en gang eller kveles -> pustebesvær og traumer (se under psykologiske betraktninger).
Den umodne lever og urinblære blir også umiddelbart satt under stress, i det de mister støtten fra morkaken. De fleste babyer har mye giftige kjemikalier i kroppen som må skilles ut, også fra medisiner gitt under fødsel til mor.
Andre uheldige faktorer: Rutinemessig innsuging i luftveiene ødelegger de bekyttende cellelag for oksygenopptak: -> astma og allergier -> babyen frarøves egen opplevelse av å etablere pusting -> lav selvtillit (se under psykologiske betraktninger).
Air-condition luft (sykehus i varme strøk) for den første pusten kan separere babyen fra dens organiske realitet, jorda.
Andre kulturer
Videre nevnes det i boka mange eksempler på ulike ritualer knyttet til både morkaken og navlestrengen fra mange ulike kulturer og tidligere sivilisasjoner, knyttet til fertilitet, helse og åndelighet (ved fødsel og død).
Forfatteren mener at det vil være arrogant å tro at disse ritualene, praktiskert i uttalige år, har vært fullstendig meningsløse!
Psykologiske betrakninger
Følgende forståelser, som er presentert i boka, er hentet fra en lang rekke bøker skrevet av mange psykologer og psykoterapuer i arbeidet med klienter og erfaringer med avdekking av de tiligste minnene i livet (for litteraturliste se nederst på denne siden). En norsk terapuet som også har mye erfaring innen dette tema, er Inger Lise Eide. Hun har skrevet boka "Pust når det gjelder". Den beskriver bla. forskjellige fødsler og hvordan din fødsel påvirker personligheten din. For å lese mer om boka, se hennes hjemmeside her.
Innblandinger under fødselen (som tidligere nevnt) kan medføre en lang rekke primær-inntrykk som barnet tar med seg videre. Noen eksempler som nevnes er følgende:
Når moren kunne ikke presse pga. smertestillende: -> følelse av å bli sviktet, "jeg har ingen støtte", "jeg sitter fast". Når tangen gjorde jobben: -> "jeg gjorde/klarte det ikke selv" (å føle seg ikke god nok) eller "jeg ble tvunget" (å bli invadert mot ens egen vilje).
Psykologisk representerer strengen farsaspektet, og morkaken morsaspektet.
I drømmene er morkaken symbolisert ved trær, jorda, morsbryst, en androgyn person.Navlestrengen er symbolisert ved slanger, tau, flaggstang og andre forbindende redskaper.
Navlestreng-psykologi
Navlestengen er det nye livets livslinje, livsnerven. Via den går næring fra morkaken til barnet, og avfallstoffer fra baby tilbake til morkaken.
Vi snakker i dagligtalen om å kutte navlestrengen feks. om det å gi slipp på et barn som er klar til å flytte hjemmefra. Men hva skjer hvis barnet ikke er klar til å flytte ut? Det vil naturligvis sette seg imot, en forståelig motstand mot å forlate forbindelsen til sin sikkerhet, trygghet og tidligere livsgrunnlag. Det er akkurat det samme som skjer når barnet ikke får tid til å forbrede seg på separasjonen fra sin tidligere livskilde (morkaken).
Bilder av babyer som holder navlestrengen inni magen er faktisk ikke så uvanlige. Denne levende livslinjen som er gjennomstrømmet av informasjon fra utsiden, lenker babyen til resten av verden, morkaken og moren.
Berøring er en av de første sansene som utvikles og er tilstede inni magen. Babyer kommer fra et miljø av ekstrem nærhet (de er innkapslet og berørt fra alle kanter) og inn i et miljø av ekstrem separasjon og kan virkelig føle seg "lost in space".
Strengen representerer følelsen av å være forbundet og realasjonen til andre. Samtidig tillater den adskillelse og selvstendighet. Det å klippe strengen for tidlig er assosiert med separasjon- og ensomhetskonflikt. Separasjonsangsten blir ytterligere forsterket hvis barnet i tillegg ble separert fra mora rett etter fødsel -> dobbel skade! Umiddelbar kontakt med mora etter fødsel er en meget viktig faktor for å skape trygghet og følelsen av å være ønsket og velkommen.
Ved tidlig klipping av strengen tvinges babyen til å måtte puste eller kveles. Dette kan oppleves veldig traumatisk -> utrygghet: "livet er ikke trygg", eller -> en "fight or flight" reaksjon dvs. "livet er et strev".
Under gjenopplevelser av fødsler i terapi, rapporteres det opplevenser som intens smerte i navlen, å miste pusten eller smertefull pusting og en enrom frykt for å dø.
Tidligere har det vært en gjensidig regulering av blodstrømmen mellom barnet og morkaken. Plutselig tap av denne regulering -> en følelse av hjelpesløshet, tap av selvtillit i forhold til ens egen evne til å ta vare på seg selv, samt det å bli invadert mot ens egen vilje. (Degresjon: denne invaderingen kan uheldigvis ofte fortsette med matingen. Når barnet settes på bryst etter eget behov, "kontrollerer" det brystet. Hvis barnet blir derimot matet etter klokke og ikke etter eget behov -> å miste selvbestemmelsen. Hvis det settes på pulver -> anlegg for fast food (mcDonald smaker det samme hver gang, mens morsmelk smaker annerledes hver dag).
Tidlig klipping øker også risikoen for en tilbakeholdt morkake -> "unfinished business", utsetter ting, kan bare gjøre en ting av gangen, fullfører ting under press.
Når forbindelsen bryter, så går også vår beste venn, morkaken. Hele livet lengter vi etter å vite at vi ikke er alene. Dette savnet vi følte etter å miste vår beste venn -> er det kanksje derfor så mange av oss som går med hund i bånd?
Uheldig psykologisk fortrengning: Det er også muligheter for at denne separasjonen kan føles så overveldende for noen individer, at for å kunne klare å leve med den, så må barnet fornekte at det hele skjedde. Hvem vet hvordan denne fornektingen kan begrense og påvirke dette individets potensiale til videre vekst og kommunikasjon med seg selv og andre!?
Morkake-psykologi
I mange eldre kulturer, som nevnt tidligere, har morkaken fått betegnelsen Livets tre:
Farens frø er det som gjør treet mulig (derfor er treet koblet til han). Mora gir rom for treet og gir det næring. Og frukten er barnet.
Morkaken kan sees på som en kroppslig så vel som psykisk forlengelse av barnet. Den er en kroppsdel som tilhører barnet (som dør like etter barnets fødsel), og det er kun barnet selv som vet når det ikke lenger har bruk for den (les videre så blir dette klarere).
Morkake = "kake" = kilde til næring. Barnet har vært forbundet til denne kilde av næring i 9 måneder, og en separasjon vil uungåelig føles som et tap. Blodtapet fører, som forklart tidligere, til tap av næring. Psykologisk er dette tapet bla. assosiert med: -> en følelse av "ikke å få nok" -> tap av sikkerhet, støtte og trygghet -> å bli forlatt
Stanislav Grof har samlet mye forkningsmateriale på dette med å få tilgang til de tidligste minnene i livet, også fra når vi var inni vår morsmage. Det viser seg faktisk at noen får oppleve sin egen morkake, dvs. de får oppleve verden fra morkakens bevissthet! Dette er beviset for at bevisstheten er delt mellom babyen og morkaken! Men det er jo heller ikke en overraskelse, når morkaken, barnet og strengen ble alle dannet utfra akkurat det samme befruktede egget, dvs. igjen at de tilhører den samme enhet (og utgangspunkt)!
Lotus fødsel tillater derfor fødselen av den samlede enhet, morkake, navlestreng og barn. En HEL fødsel!
Etter fødselen er det bare babyen som kan overleve og morkaken dør (ettersom den er ferdig med sin oppgave). Når denne døden tillates naturlig, slik i lotus fødsel, skjer det ikke bare en overføring av restblod men også av bevissthet.
Morkakens DNA kan ikke "kontamineres" siden den ikke har en uavhengig bevissthet. Forfatteren i boka foreslår dermed at morkaken innholder den delen av bevissheten som er minst knyttet til "individualiteten", og mest knyttet til jordas/den kollektive underbevisstheten, især den som er knyttet til våre forfedre.
En fødsel er mye vanskeligere for babyen enn for morkaken. Morkaken må ikke streve for å puste. Den har ikke sansereseptorer som blir bombardert med ukjente sensasjoner. Når barnet fortsatt holder kontakten med morkaken etter fødselen, tillater dette å gjenopprette kontakten med dens tidligere følelse av indre stabilitet og forbindelsen med en dypere uforanderlig virkelighet. Hvis babyen ikke får tid til dette, så kan den også miste muligheten for å internalisere morkaken (se lenger ned om internalisering).
Denne mangelen på tid til å styrke seg -> inntrykk av at det ikke har tid! Å ikke ha nok tid er nåtidas sykdom! Når vi tar oss tid, så kan fødselsmirakelet få lov til å synke dypere, bli annerkjent og integrert.
Når morkaken er der, blir det ikke et stort press for å puste med en gang. Morkaken blir som en "mor" som er der for barnet, mens det undersøker omgivelsene (og oppdager nye ting). Dette er et velkjent fenomen fra barnepsykologien (løsrivelsen). Barnet vender i minkende grad tilbake til moren for å få bekreftelse for hennes nærvær og samtidig dele sine nye erfaringer med henne. Barnet lærer gradvis å gi slipp. Det blir gradvis vant med å være borte i lengre tidsrom fra mor, når det oppdager at det kan mer og mer stå på egne ben.
Ytterlige betraktninger, fra drømmarbeid og opplevelser fra meditasjon (Av Renuka Potter, australsk transpersonlig psykolog, s. 70):
- Min morkaken står for annerkjennelsen av min sanne natur av en annen. Morkaken kjenner meg bedre enn noen andre kommer til å gjøre dette livet. Den har vært der helt fra starten av min eksistens som dette individ.
Tapet -> miste følelsen av å være kjent og gjenkjent -> følelse av å være blant fremmede som vil aldri kunne kjenne meg så godt (som min morkake gjorde). Fremmedfølelse er ikke uvanlig blant barn.
- Min morkake ble moden før meg! Siden den kjenner meg best og min overlevelse var avhengig av den, så står den også for min indre visdom. Denne vidom er koblet til jordens visdom og visdommen til mine forfedre.
Tapet -> miste jordingen -> en følelse av å være revet bort fra min dype indre viten -> være lost, måtte alltid søke etter svarene til livets gåter -> dyp rastløshet i sjelen.
- Min morkake står også for min første relasjon til en annen. Det mest intime forholdet vi noen sinne har hatt med noen i dette livet, er med vår egen morkake! Vi kommuniserte med berøring, utveksling av væsker og energi. Vi delte den samme lille plassen og var koblet sammen gjennom deling av livsblod, men samtidig tillot strengen en bestemt (faktisk målbar) avstand i mellom oss. Vi var frie til å bevege oss i forhold til den, og allikevel var vi totalt avhengige av hverandre.
Tapet -> kutte nær bånd til de mærmeste (partnere, foreldre, barn) av frykt for å bli forlatt. Dette mønstret krever (som andre mønstre) bevisst indre arbeid for å endre.
Barnet og morkaken er som sagt genetisk identiske. Den cellulære strukturen er det samme, dvs. samme DNA. Er det noe rart at eldre kulturer kalte den for vår skyggetvilling eller broren?
Internalisering
Når helheten bevares, skjer det en vellyket psykisk internalisering i babyen, grunnet dens tilgang til øvrige vitale deler (og hva de har betydd for den) før disse slippes.
Morkaken "blir" lungene, strengen "blir" luftrøret gjennom halsen, og hodet "blir" babyen.
Videre får babyen internalisere en følelse av en dypere kontakt med dens fysiske kropp (i sær den pattedyre og reptilske viten i hjernen). Dette tillater en fullstendig kroppsliggjøring/inkarnering som den kan basere sin følelse av væren på -> mer trygghet.
Først når kontakten med vår fysiske kropp er solid, er vi frie til å bli bevisst hva som ligger bortenfor det fysiske (få tilgang til høyere erfaringer). Vi blir mer åpne for inspirasjon, høyere veiledning og innsikt, og vi blir bedre i stand til å erfare våre kropper av lys og energi bortenfor den fysiske kroppen.
Lotus fødsel tillater babyen gradvis å tilbaketrekke (internalisere) gjenkjennelsen, indre viten og det intime forholdet. Først fysisk, så på det følelsesmessige plan med følelser av trygghet og tillit til at omgivelsene kjenner hvem jeg er -> blir ikke så sårbar!
Analogi til Gud (Av Renuka Potter, s. 78): "Hele vårt liv leter vi etter å finne igjen dette perfekte forholdet som vi hadde sammen med morkaken vår. Det å leite etter morkaken, er å leite etter Gud. Verdien av morkaken og det den representerer for barnet - det perfekte forholdet, sann gjenkjennesle og speiling - når det blir internalisert, ja da er det Gud som blir internalisert! Kjernen i alle religionene forteller oss at det vi søker etter eksisterer også inni oss!
Når vi vet at Gud er også inni oss, kan vi hvile i en dyp følelse av at alt er OK.
Tapsfølelsen som initieres av tapet av vår morkake kan ikke heales av noen ytre forhold. De mangler alle dybde i viten, nærhet og kommunikasjon til sammenligning. Denne følelsen kan kun heales innvendig ved at vi selv vender tilbake til en dyp følelse av selvtilstrekkelighet som kan oppnås via meditasjon og indre arbeid."
Hellig overgangstid - fullstendiggjøringen av inkarnasjon (= inn i legemet)
Den tiden det tar for navlestrengen til å falle av, tillater familien til å roe seg ned. Mora trenger denne tiden aller mest, etter å ha gått med babyen i 9 måneder. Det anbefales ikke å ha besøkende før morkaken og strengen har kommet av. Det er en tid for intimt familiesamvær og spesielt for mor til å tunes seg dypere inn med barnet. Det er en tid for å knytte nye bånd.
Den tillater tid til å ta en pause, reflektere og delta i naturens egen prosess. Den tillater tid til å integrere hele fødselsmirakelet, ikke bare for barnet men for hele familien.
Når baby og morkake er deler av en helhet, så deler de også det samme eteriske feltet (livskraften). Når morkaken forblir koblet til babyen, så vil babyens eteriske felt lukker seg rundt barnet fullstendig og ikke delvis, og deretter detter strengen av. Et fullstendig felt er viktig for bla. et sterkt immunforsvar.
Selv om morkakens funksjon er snart ved veis ende, så vil den (når den er koblet) være til støtte både fysisk og også psykisk (som vi har sett, både pustingen, fordøyelsessystemtet, utskillelsen av avfallstoffer kommer igang for første gang). Det må føles godt å ha støtten og nærværet av sin gamle venn, når barnet nå selv overtar disse vitale funksjonene. (I følge Antroposofien tar det ennå ytterligere 7 år før det fysisk-eteriske legemet er fullt uviklet!). Livskraften fortsetter å strømme fra morkake til baby inntil babyens aura/livsfelt er fullstendig.
Psykologisk, nevnte vi tidligere også en overføring av bevissthet og en gradvis psykisk integrering/internalisering.
Denne overgangsperioden lærer hele familien bla. tålmodighet. Foreldrene til disse barna snakker om at "nå har vår baby utlevert seg selv"! Prosessen lærer foreldrene tillit. En tillit til at barnet vet selv når det er tid til å gi slipp på en del av seg selv som det ikke lenger har bruk for.
Denne overgangstiden tillater en myk overgang fra mage til jord, fra vann til luft, fra "der til her". Det skaper et rom mellom to verdener. Bayben er nå her men er også fortsatt "der" (pga. den intakte forbindelsen til morkaken). Det er en tid til å fullstendiggjøre det å komme inn i kroppen, fra "den andre siden" til den fysiske verden, som:
Et helt individ som er selvstending men som ikke er ensomt (isolert), for det har fått lov til å integrere den dype forbindelsen til livets kilde inni seg selv!
Verdig avslutning
Når strengen detter av, er det et signal på at overføring av både materie og bevissthet er fullført!
Når barnet har kommet fullt og helt inn i kroppen sin, og når separasjonen fra morkaken er endelig, første da kan man si at morkaken dør. Dette symboliserer også noe annet, nemlig en annerkjennelse av at død og fødsel går hånd i hånd.
Det å returnere morkaken til jorda (som er den delen av naturen den resonnerer mest med, og slik det er blitt gjort i mange eldre kulturer) er en verdig avslutning for morkaken.
Konklusjon (av mange av bokas forfattere)
Mageøkologi blir verdensøkologi. Som i det indre, så i det ytre!
Forfatterne som har fulgt mange lotusbarn nevner at de ikke er i minste tvil om at disse er hele! At de har noe i seg som i de fleste av oss er bare som et potensiale, dvs. hele reisen til fullstendig inkarnering = inn i legemet!
De fleste av oss har ikke inkarnert fullstendig. Vi føler oss adskilte fra våre kropper og jorda. Vi trenger å mestre å inkarnere fullstendig for at vi skal tillate menneskelivet å fortsette på jorda!
Lotusfødte barn vil finne det lettere å ha støttende kjærlighetsforhold. Når vi føler og er bevisste om vår energetiske link til jorda, kan vi ikke mishandle jorda lenger. Lotusbarn healer denne separasjonen som er blitt skap mellom menneske og jorda.
Lotusbarn inneholder nøkkelen for vår overlevelse og videreutvikling. De er dypt forbundet med jordas visdom og kan samtidig tillate bevissthetens lys å komme igjennom til materien.
Lotusbabyer virker mye mer roligere og harmoniske. De vokser opp mer psykologisk hele. Mange nevroser vil være fraværende fra disse barna og dermed fra samfunnet. Mye av det som er moderne utviklingspsykologi er egentlig beskrivelse av symptomer forårsaket av moderne fødselspraksis. Dersom fødselen gjøres mye mindre traumatisk, vil faktisk mye av det som er moderne psykologi bli overflødig! Vi blir kollektivt sunnere og gladere!
Samtlige forfatternes overbevsning er den at det å gi babyer tid til å bli født hele og naturlig på denne måten, (med den forståelsen av at de er åndelige vesener i et sårbart tidspunkt av deres inkarnasjon), vil virkelig oppmunre utviklingen og skapelsen av et mye større menneskelig potensiale på jorda!
Egne refleksjoner
Treenigheten Far (frøet, strengen), mor (morkaken), sønnen (barnet). Farens frø er det som gjør treet mulig (derfor er treet koblet til han), mor gir det rom og næring og frukten er babyen.
Hva med oss som ikke har hatt en Lotus fødsel (sett i et åndelig perspektiv)? Vi skal ha tillit til at vi alle har fått det vi har trengt, også den motstanden som har vært nødvendig og viktig for oss på hver våre unike utviklingsveier. I tillegg må vi huske at ånden (kjærligheten) seirer alltid!
En ny tidsalder er over oss. Vår kollektive bevissthet våkner mer og mer, og hver og en av oss blir mer og mer i stand til å bearbeide, forvandle og heale mange av de traumene som vår egen ubevissthet har vært årsak til (i tillegg til at vi er blitt bedre i å forebygge traumene). Dette resulterer i sin tur i at flere og flere sjeler vil komme til jorda via nettopp lotus fødsel og andre mindre traumatiske fødselspraksis, av mer bevisste og våkne foreldre. Og dermed fortsetter utviklingen på det neste plan, av en ny og mer harmonisk sivilisasjon.
I den samme tankegang, vil lotus fødsel (pr. idag) nødvendigvis ikke være et naturlig valg for alle! På samme måte som det ikke er et naturlig valg for alle å være vegeterianere, å spise sunt, mosjonere mer, elle kutte røykingen, selv om vi pr. i dag har et vell av vitenskapelige bevis på hvorfor disse tingene er bra for oss (fysisk og psykisk). Det handler nettopp om en bevisst viljeshandling. En må velge selv! Når en er klar for valget så skjer det, ikke før, ikke siden!
Åndsvitenskapen forteller oss at det er sjelen som velger sine foreldre. Det er faktisk noen avtaler som er inngått for lenge siden, mellom alle de sentrale personer man møter på og samhandler med i livet. Derfor, om sjelen er klar for en lotus fødsel, så kan den antagelig også finne de foreldre som vil velge denne typen fødsel (tatt også i betraktning sjelens plan for utvikling og misjon). Og dersom årsaken til traumene bevissthetsmessig ikke er borte (healet og dealet med), så må denne sjelen allikevel jobbe seg igjennom dem, til tross for også en harmonisk fødsel! Slik at den får kanksje ikke traumene "fra" fødselsopplevelsen, men "fra" de første leveårene eller enda senere i livet. Så, som du ser, ingen kan ikke "løpe vekk" fra ens egen utvikling, og hvorfor skulle noen det?:-)
Årsakene ligger inni oss selv (i vår totale bevissthet), og ikke utenfor oss! Vi tiltrekker og skaper det vi har inni oss, samtidig som en må huske at det er OPPLEVELSEN eller persepsjonen av en hendelse som er det sentrale for sjelen, og ikke det faktiske som skjer, på et vis. Vi har alle opplevd hvordan den samme hendelse kan oppleves ganske så forskjellig av to ulike personer! Disse tingene er kjerneforståelsen av oss selv og livet, slik det er forklart i årsakenes vitenskap/åndsvitenskapen.
... Videre undres jeg over hvordan vil livet se ut i de neste fasene av bevissthetsutviklingen her på jorda. Jeg vil anta at hele naturen og prosesser (dvs. uttrykket) endrer seg selvsagt når bevisstheten utvikles/utvides. Vil da en menneskefødsel forsatt se ut som det den gjør i dag? Eller vil forbindelsen til LIVETS KILDE (her representert symbolsk med navlestrengen) være så integrert i den viderekomne sjel, at fosteret selv slipper taket på navlestrengen før det fødes? ... Vil det i det hele tatt fødes via kroppen til mor? ... Vel, den som lever får helt sikkert se!:-)
Et lite uttrag av litteraturlista fra boka
David Chamberlain, The mind of your newborne baby, 1998 Leslie Fehe, The psychology of birth: The foundation of human psychology, 1980 Stanislav Grof, Beyound the brain: Birth, death and transcedence in psychotherapy, 1985 Arthur Janov, Imprints: The lifelong effekts of the Birth experience, 1983 RD Laing, The facts of life, 1976 Frederick Leboyer, Birth without violence, 1975 |
Lakshmi, hinduenes Gudinne av bla. fertilitet malt på lotusblomsten. |
Morkaken har hos mange av disse eldre kulturer fått navn og betegnelser som 
