|
|
|
Om å gi sjelen oppmerksomhet
Av Azadeh Badiee.
Alle har vi hørt om at vi er både kropp, følelser og sinn (psyke) og sjel. Og at alle disse legemene henger nøye sammen og danner en enhet. Selv om sjelen er den udødelige delen, dvs. den delen av oss som går videre, så er den på det fysiske planet, på en måte, ikke "viktigere" enn de andre legemene. For å forstå dette, så bruker jeg bilen som analogi.
Bilen som analogi Bilen, må veldig enkelt sagt, ha både bensin, motor og hjul for å kunne GÅ. Dersom en av de tre mangler/ikke virker, så virker heller ikke bilen. Sjelen = Bensin = Energikilden Psyken = Tanker og følelser = Motoren Kroppen = Hjulene
Slik er det med oss også, veldig enkelt sagt! Alle våre "legemer" skal fungere godt for at vi skal kunne fungere optimalt.
I dag gir vi mye oppmerksomhet til kroppene våre. Vi er blitt mye mer bevisste på hva slags mat som er bra for oss. Feks. gjør vi en innsats for å gå i butikken og kjøper kaldpresset olivenolje, fordi vi vet at den er en av de beste oljene vi kan gi kroppen vår. Så må vi faktisk anvende den, dvs. spise oljen, for at den skal gjøre sin nytte. På samme måte vet vi at regelmessig fysisk mosjon er nødvendig for å holde kroppen sunn. Igjen, må vi faktisk gjøre jobben med å komme oss ut av sofaen og trene.
Vi er ivrige på å studere sammenhenger på vitenskapsfronten, uansett felt, for å løse problemene våre i det praktiske livet. Det gir oss stadig nye modeller og teknologi. Dette arbeidet trimmer vårt sinn. Så må vi igjen ta disse modellene og teknologiene i bruk for å høste deres hjelp.
Men hva med sjelen vår? Hvor mye oppmerksomhet gir vi til vår sjel? Hva gjør vi for å nære den?
Snekkeren som analogi Sjelen går videre etter døden, mens våre nåværende tanker, føleler og kropp er stadig under forandring og er midlertidige legemer. For å forstå dette, så bruker jeg snekkeren som analogi. Snekkeren trenger (gode) verktøy for å kunne bygge hus.
Sjelen = Snekkeren Psyken og kroppen = Verktøyet = feks. hammer, sag, planker, osv.
Sjelen vår bruker kroppen, følelsene og tankene som sine verktøy for å bygge "hus", og for å få erfaring med å bygge hus. Den trenger riktig nok gode verktøy, som den også kan forbedre, og det å gi oppmerksomhet til verktøyet har sin verdi, men målet er stadig å "bygge hus". Hvis vi går tilbake til bil-analogien, blir målet selve bevegelsen! Det å kunne gjøre erfaringer gjennom "å bygge"/"å bevege seg", er det som er det vesentlige!
Sjelen vår er den dimensjonen i oss som omhandler det universelle, det ubegrensede, og er linken vår til noe uendelig større, vår opphavskilde!
Frøet og blomsten som analogi Og hvorfor trenger sjelen å gjøre erfaringer på det fysiske planet? Min forståelse pr. idag på dette er som følger: Sjelen er på en spennende "utviklingsreise", først inn i stoffet (involusjon), og deretter ut av stoffet (evolusjon). På denne reisen lærer sjelen å kunne mestre det å være sin frie og universelle selv, å være SEG SELV, også i stoffet (inkarnert i kroppen). Det er en virkelig spennende utfordring, og sjelen trenger alle de erfaringene den kan få.
Erfaringene gjør at den kan "vokse", eller utfolde seg selv, rettere sagt BLI SEG SELV. Potensialet til denne vekst, eller utfoldelse og transformasjon ligger i dens hjerte/kjerne, på samme måte som blomsterfrøet har i seg programmet for å BLI til den blomsten den en gang blir. Involusjonsfasen kan sammenlignes med når frøet settes dypt inn i jorden (inn i stoffet), og evolusjonsfasen kan sammenlignes med tiden når frøet spirer ut av jorden og senere strekker blomsten sine blader ut mot solen. Sjelen trekkes (før eller siden) uunværlig mot sitt strålende opphav, som frøet trekkes mot solen. Det er dens natur!
Jo mer sjelen nærmer seg kilden, jo mer kan den også reflektere kildens strålende lys, kjærlighet-visdom og vilje, og jo mer kan den VÆRE SEG SELV på jorda, med bena godt plantet inn i jorden og hodet høyt opp i himmelen. Det er først da vi kan si at ånden blir virkelig integrert i stoffet, at himmelen og jorda eller Gud og menneske forenes. Før det, er dette bare et potensiale, noe som kan skje.
Derfor er det like viktig å gi oppmerksomhet til sjelen, som til kroppen og sinnet. Og vi vil endelig velge å gjøre arbeide som kreves når vi virkelig forstår nytten av dette arbeidet. På samme måte som når vi først virkelig forstår og opplever selv nytten av olivenolje eller trening på kroppen, så blir det ikke så vanskelig å gjøre arbeide med å ta dem i bruk.
Kort oppsumert 1- Gi også oppmerksomhet til din sjel og anvend forståelsen i hverdagen. 2-> for at sjelen kan få mulighet til å vokse, utvikle seg og dermed kunne komme nærmere kilden. 3-> for å bli en bedre kanal, formidler eller samarbeidspartner - en opplyst eller bevisst medskaper! 4-> fordi det vil gjøre ekstremt godt for oss alle! En lykksalighet av en annen verden!!!
Litt om vår innerste essens Vår innerste essens er Ånden = Selvet eller vårt høyere Selv. Den er selve livskraften, livsgnisten og energikilden i oss. Alt er energi og vibrasjon i sin reneste form. Så to viktige aspekter ved vårt vesen er Liv og Energi = Vibrasjon og Utstråling = Lys! Et annet viktig aspekt ved vår innerste essens er Væren, levende væren, som en kan si er det samme som levende bevissthet eller intelligens. Bevissthet assosierer vi nettopp med oppmerksomhet/tilstedeværelse. Livsaspektet gjør at det ligger også en vilje til skapelse der. Fra den esoteriske læren kan vi da oppsumere trefoldigheten i vår innerste essens: Vilje, Lys-Intelligens og Kjærlighet-Visdom.
Liv, Lys, Levende Væren, Vilje til å skape, Lys-Intelligens og Kjærlighet-Visdom: Jeg Skaper i kraft av det jeg ER!
Forskjellen mellom det personlige jeget (personligheten) og det egentlige jeget = sjelen og i neste omgang vår ånd = Selvet, er at personligheten har ikke noe eget lys! Den er bare en refleksjon av Selvet. Dette kan sammenlignes med solens refleks i vannet. Reflekset eksisterer kun fordi solen er der og skinner sitt lys, og alle forstår at reflekset er ikke det samme som solen! Reflekset er dog uuopphørlig KOBLET til sin kilde, så lenge kilden er der. Men reflekset lyser jo også, eller rettere sagt reflekterer noe av lyset og varmen og dermed noe av egenskapene til solen, endog i mye mildere versjon! Jo "glattere" overflate, jo større eller tydeligere blir refleksjonen, og jo mindre blir også lyset forvreng! Det er denne enkle forståelse som ligger bakom meditasjonens praksis med å stilne alle personlighetens legemer; tankene, følelene og kroppen, i den hensikt "å glatte ut overflaten".
Kjernen av vår personlighet er på samme måte en mildre "sol" av sjelens lys som i sin tur er en mildre versjon av vår åndelige sol, som igjen gjennom en lang rekke andre "soler" er en mildre versjon av vårt opprinnelige opphavs strålende sollys.
Vår link til sjelen finnes dermed praktisk talt i senter av oss selv, nemlig i våre hjerter! Hjertet er døren til sjelen. Hjerte er broen mellom den fysiske og den åndelige dimensjonen i mennesket.
I hjertet forenes endelig mennesket med sitt gudommelige opphav!
Husk hvem du er! Du er en skaper! Husk din sjel. Veien til din sjel går via ditt eget hjerte = din kjerne/ditt sentrum. Så husk ditt hjerte! Start med å leve fra hjerte. Vær et redSkap for din sjel, og for å vite hva din sjel ønsker å skape, må du bevisst TA KONTAKT med den, via hjertet. Dette gjør du med bevisst å rette din oppmerksomhet mot hjertet, og deretter bli stille for sjelens kjærlige hvisken, og dens uuopphørlige varme nærvær.
Det er først da at den dype gleden og tilfredsstillelsen ved å være til, fylden og magien kan vende tilbake til våre liv. Og det er også først da mennesket kan få tilgang til uante skaperkrefter. Disse enorme kreftene kan ikke åpenbares for oss før vi kollektivt har våknet i våre hjerter, og det kun av hensyn til oss selv! Å skape uten hjerte vil ødelgge oss, og det holder på å skje allerede i dag, hvis ikke vi snart begynner å HUSKE HVEM VI I SANNHETEN ER!!!
Et åpent hjerte forenet med et opplyst sinn i sjelens tjeneste - i den ENEs tjeneste!
Forslag til øvelser i bevisst sjelskontakt
- Meditasjon = indre handling, særlig
- Åpne opp for healing og terapeutisk hjelp - klikk her.
- Delta i healing- og lystjenestearbeid (sende lys og healing til jorden og menneskene) - klikk her.
- Mindfullness = Øvelse i nærvær. Feks. kan man velge en eller flere anledninger i løpet av døgnet, (matlaging, tur i naturen), hvor man skrur volumet opp på det å være virkelig tilstede i det man foretar seg. Bruk alle sansene, og observer. Det er fort gjort å leve kun med hodet og glemme resten av kroppen. Etterhvert kan man øve seg i å utvide dette nærværet til alt man foretar seg og især i møte med andre mennesker. Å virkelig være til stede sammen med et annet menneske er utrolig givende og helbredende.
- Ta mikro VÆREN-pauser, dvs. stoppe opp et øyeblikk, lukke øynene, ta noen dype innåndinger, slippe alle tankene, kjenne på livspulsen fra innsiden av kroppen (merk kroppen), kjenne på ren VÆREN ... å bli totalt nærværende HER og NÅ ... før man går tilbake til det man holdt på med. Dette er absolutt åndelig "første hjelp", især når man holder på med krevende mental aktivitet.
- Selvoppservasjon = Sjekke fortløpende (eller så ofte en husker): Hva utstråler jeg akkurat nå? Er det ro, kjærlighet, stress, uro, osv.? Hvordan er min egen indre atmosfære? Hvilke tanker snurrer i hodet mitt og hvilke av dem "biter jeg på" = gir oppmerksomhet til? Hva sier hjertet? Finnes det en visere og kjærligere måte å respondere på? Er hjertet mitt åpent for det som skjer her og nå? Osv. osv.
- Inntuning = Å tune seg inn på sjelen eller hjertet = intensjonen om å holde seg i hjertet og la hjertets lys strømme inn i det man foretar seg, og deretter bare være til stede så godt man kan, og overgi resten til Livet. Være åpen til å lære, korrigere, gi slipp og gå videre. Og vokse:-). For å se et eksempel på en meditativ inntuning, klikk her.
- Takk så ofte du kan.
Husk: Øvelse gjør mester! For å kunne bli dyktig i hva som helst, må man kunne tåle ikke å få det til med det samme, dvs. å tåle å dette ned og måtte reise seg opp mange ganger.
Utvikling kan ikke tvinges ...og et par visdomsord om det å utvikle seg, helt på tampen:-) Det er godt å meditere, og å gå på kurs, men det er ikke mulig å gå fortere enn den organiske evolusjonen! Å vokse er en organisk prosess. En sommerful-puppe åpner seg kun når sommerfuglen er klar/ferdigdannet. Oppgaven for vår del er bare å velge å gi oppmerksomhet til sjelen for å starte prosessen. Men, selv dette valget kommer heller ikke før en er klar til det! Og det er livet selv som sørger for å gjøre oss klare!
Det finnes så mange nivåer av Enhet, Opplysning, Oppvåkning (kjært barn har mang navn). Utvikling er uendelig! Og det er ikke "noe" å oppnå sånn sett. Vi blir bare rikere og rikere, større og større, helere og helere. Så ta livet som en rikdom og vær delaktig i selve livet, for livet selv er den største lærer!
God reise!:-) |
|
